Sykmeldingen fjerner jobben, ikke hele belastningen

Sykmeldingen fjerner jobben, ikke hele belastningen (Stavanger Aftenblad)

De siste sykefraværstallene viser diagnosen og hvor lenge vi er borte fra jobb. Men de forteller mindre om belastningene som kom først.

Hun står opp tidlig. Før arbeidsdagen begynner, har hun allerede svart på en melding fra hjemmesykepleien, sjekket om moren har tatt medisinene sine og ringt broren for å avklare hvem som følger til legen neste uke. Så går hun på jobb.

Hun er vant til å stå i mye. Hun liker jobben sin og har alltid vært en av dem som stiller opp. Den siste tiden har noe endret seg. Hun sover dårligere, mister tråden i møter og kjenner at små oppgaver tar mer plass enn før. Telefonen ligger på bordet, og en del av oppmerksomheten er hele tiden et annet sted.

Hva ligger bak sykefraværstallene?

Over tid blir ansvaret større. Moren trenger mer hjelp, flere avtaler må følges opp, kommunale tjenester skal kontaktes og beskjeder skal forstås og videreformidles. Det som først lot seg løse mellom arbeidsdagene, begynner gradvis å spise seg inn i dem. Vår erfaring er at det ofte ikke begynner med sykdom. Det begynner med ansvar.

Til slutt går hun til fastlegen. Samtalen handler om søvn, uro, konsentrasjon og nedstemthet, og hun blir sykmeldt. Sykmeldingen er reell. Symptomene er reelle. Historien begynte bare et annet sted.

Nye tall fra Nav Rogaland viser at sykefraværet øker. Det mest interessante er ikke bare økningen i seg selv. Antallet sykefraværstilfeller har økt svakt, mens antallet tapte dagsverk har økt langt mer. Fraværene varer lenger. Samtidig står psykiske lidelser for størstedelen av økningen, og kvinner står for nesten alle de ekstra tapte dagsverkene.

Tallene forteller oss mye. De viser hvilke diagnoser som registreres, hvor lenge mennesker er borte fra arbeid og hvordan utviklingen endrer seg over tid. Det vi savner, er mer kunnskap om livet og belastningene som er før sykmeldingen.

Kan bare sykemeldes fra en jobb

Vi har ikke grunnlag for å hevde at pårørendebelastning forklarer utviklingen i sykefraværet. Nettopp derfor bør vi være nysgjerrige. Hvor mye av belastningen som ender som søvnproblemer, psykiske plager, migrene eller muskelplager har sammenheng med langvarig omsorgsansvar? Hvor mange arbeidstakere forsøker lenge å få jobb, familie og omfattende hjelpeoppgaver til å gå sammen før kroppen eller hodet sier stopp?

For kvinnen i historien finnes det i praksis to arbeidsbelastninger. Den ene er jobben hun får lønn for. Den andre er omsorgsarbeidet hjemme. Når hun blir sykmeldt, reduseres den første helt eller delvis. Den andre består. Moren trenger fortsatt hjelp, telefonene kommer fortsatt, avtalene skal fortsatt følges opp og bekymringen blir ikke borte. Det er noe av det vi må forstå bedre dersom vi skal klare å redusere langvarig sykefravær.

Gradert sykmelding løser ikke alt

Nav trekker fram økningen i gradert sykmelding som en positiv utvikling. Det er det gode grunner til. For mange kan det være viktig å beholde kontakten med arbeidsplassen og bruke den arbeidsevnen man fortsatt har. Samtidig er muligheten for gradering svært ulik fra arbeidsplass til arbeidsplass. Noen kan jobbe kortere dager, hjemmefra eller med andre oppgaver. Andre står i jobber der tilstedeværelse, sikkerhet, turnus eller selve arbeidsoppgaven gjør dette langt vanskeligere. For dem kan veien mellom full jobb og full sykmelding bli kortere.

Også derfor er det viktig å komme inn før arbeidsevnen er kraftig redusert. Hvis belastningen først blir synlig når sykmeldingen ligger på bordet, kan handlingsrommet allerede være betydelig mindre.

Selv der gradert sykmelding er mulig, er det ikke gitt at problemet er løst. Hvis ingen kjenner til belastningen hun står i, kan arbeidstiden være redusert mens omsorgsansvaret hjemme er uendret. Da brukes mye av den gjenværende kapasiteten fortsatt utenfor jobben.

Forstå mer enn diagnosen

I mars skrev vi i Stavanger Aftenblad om den usynlige årsaken til sykefravær. Poenget var at pårørendebelastning ikke registreres systematisk som medvirkende årsak til sykefravær. Vi ser diagnosen, men ikke alltid belastningen som ligger bak.

De nye tallene gjør spørsmålet enda viktigere. De beviser ikke at pårørendebelastning er årsaken til økningen, men de viser en utvikling vi trenger å forstå bedre. Fraværene varer lenger, psykiske plager øker kraftig, og kvinner står for en svært stor del av veksten. Da trenger vi mer kunnskap om hva som faktisk ligger bak.