Pårørende passer ikke inn i dette regnestykket

Pårørende passer ikke inn i dette regnestykket (Stavanger Aftenblad)

Jan Zahl har rett i at staten ikke kan betale for alt. Men når pårørende plasseres blant dem som ber staten «bla opp», oppstår et hull i resonnementet. Pårørende er ikke bare mottakere av velferd. De er en viktig del av det som får velferdssamfunnet til å gå rundt.

Jan Zahl har rett i én ting: Staten kan ikke betale for alt.

Vi vet at det blir tøffere prioriteringer framover. Det blir flere eldre, færre yrkesaktive og større press på både kommuner og helse- og omsorgstjenester.

Men her oppstår et hull i resonnementet. Når Zahl i Stavanger Aftenblad ramser opp blant annet pasienter, pårørende, frivillige og ulike næringsinteresser som eksempler på dem som mener at «staten må betale», blir svært ulike grupper plassert i samme kategori. Pårørende passer dårlig inn der.

For pårørende står i stor grad på den andre siden av regnestykket.

Hver dag stiller familier opp med omsorg, oppfølging, koordinering og praktisk hjelp. Oppgaver som ellers måtte vært løst på andre måter. Den samfunnsøkonomiske verdien av pårørendeinnsatsen er ifølge Menon Economics beregnet til rundt 63 milliarder kroner i året.

Det er verdt å ha med når vi diskuterer hva staten har råd til. For det er ofte slik at når det offentlige må prioritere hardere, må familier og pårørende gjøre mer.

Viktige spørsmål blir da: Hvor mye ansvar kan vi legge på familiene når offentlige tjenester må prioritere hardere? Og hvilke rettigheter skal pårørende ha når stadig flere oppgaver flyttes hjem?

Pårørende kan ikke omtales som enda en gruppe som vil ha sin del av fellesskapets penger, uten at den andre siden av regnestykket kommer fram.

Staten kan ikke betale for alt, men pårørende kan heller ikke være løsningen når det offentlige må prioritere hardere.