Kommunene planlegger eldreomsorgen, men glemmer pårørende

– Når kommunene mangler ansatte, korttidsplasser, sykehjemsplasser og nok hjemmetjenester, forsvinner ikke omsorgsbehovene. De flyttes. Svært ofte flyttes de hjem til ektefeller, voksne barn og andre pårørende, sier Olaug Bollestad, styreleder i Pårørendebevegelsen.

Bare to kommuner har regnet på framtiden

Riksrevisjonen har undersøkt kommunenes planlegging av helse- og omsorgstjenester til eldre. Rapporten viser at mange kommuner fortsatt ikke har gode nok planer for å møte den demografiske utviklingen. Bare to av de 60 undersøkte kommunene har beregnet framtidig behov for institusjonsplasser, alternative boformer og bemanning.

Pårørendebevegelsen mener rapporten samtidig avdekker et annet spørsmål som ingen ser ut til å ha stilt: Hvor er pårørende i dette regnestykket?

– Kommunene kan telle sykehjemsplasser, omsorgsboliger og årsverk. Det er nødvendig, men bildet blir ufullstendig dersom de ikke samtidig undersøker hvilke oppgaver som i praksis blir liggende hos pårørende, sier Bollestad.

Eldrebølgen kommer ikke alene

Hun peker på at mange familier allerede står i krevende omsorgssituasjoner. Det gjelder ikke bare eldreomsorg, men også psykisk helse, rus, funksjonsnedsettelser, alvorlig sykdom og barn og unge med store hjelpebehov.

– Eldrebølgen kommer ikke alene. Den kommer på toppen av mange andre pårørendesituasjoner som allerede presser familier og arbeidsliv. Samfunnet blir mer avhengig av pårørende, samtidig som pårørendes kapasitet i liten grad ser ut til å være en del av planleggingen, sier Bollestad.

Skjulte konsekvenser for samfunnet

Pårørendebevegelsen mener kommunene må få bedre oversikt over hvilke oppgaver pårørende faktisk utfører. Det handler om praktisk hjelp, medisiner, avtaler, søknader, transport, koordinering, oppfølging av tjenester og kontakt med helsevesenet. Det handler også om konsekvensene for arbeid, helse og økonomi.

– Mange pårørende bruker feriedager på møter og koordinering. Noen reduserer stillingen sin. Andre møter utslitt på jobb etter urolige netter. Dette er ikke bare private belastninger. Det er også et samfunnsregnskap, sier Bollestad.

Kommunene må planlegge for hele omsorgsbildet

Ifølge Pårørendebevegelsen kan kommunale planer se realistiske ut på papiret dersom de bare handler om den delen av omsorgen kommunen selv utfører. Men dersom planene i praksis forutsetter at pårørende tar en stadig større del av arbeidet, må også dette synliggjøres.

– Før kommunene kan si at de er forberedt på eldrebølgen, må de kunne svare på hva som forventes av pårørende, hvor grensene for innsatsen går, og hva som skjer når pårørende ikke lenger kan kompensere, sier Bollestad.

Pårørendebevegelsen mener framtidens helse- og omsorgsplaner bør inneholde en vurdering av hvilke oppgaver som forventes løst av pårørende, og hvilke konsekvenser dette får for familier, arbeidsliv og kommunens samlede beredskap.

– Dette kan ikke overlates til den enkelte familie alene. Staten må sørge for rammer, lovverk og ansvarslinjer som gjør det mulig for kommunene å planlegge for hele omsorgsbildet. Pårørendes innsats – og grensene for den – må inn i regnestykket, sier Bollestad.

Kontakt:
Olaug Bollestad
E-post: olaug.v.bollestad@gmail.com
Tlf: 902 27 480