Hva er verdien av omsorg?
Stavanger Aftenblad 22.09.26 KRONIKK: 22. september markeres Pårørendedagen. Det er en dag for å løfte fram dem som står ved siden av når andre trenger hjelp, støtte og omsorg. Men dagen bør også brukes til å stille et større spørsmål: Hva er egentlig verdien av omsorg – og hvordan måler vi den?
Hva er verdien av omsorg? (Stavanger Aftenblad)
Omsorg blir ofte omtalt som en utgift. Noen kommuner, tjenester og familier må finne penger og ressurser til. Men omsorg er også en av de viktigste forutsetningene for at mennesker kan lære, arbeide, delta i samfunnet og skape økonomisk verdi.
Det vi måler – og det vi overser
Vi står midt i en samfunnsutvikling der stadig flere mennesker får et større omsorgsansvar. Riksrevisjonen har pekt på at kommunene ikke er godt nok rustet for den demografiske utviklingen, og viser til hvor mye omsorg som allerede bæres av familier. Samtidig mangler offentlig sektor både ressurser, tid og fagpersoner. Vi leter etter løsninger i nye planer, reformer og organiseringer.
Men kanskje må vi også stille et mer grunnleggende spørsmål: Hva er det egentlig som gjør mennesker i stand til å skape verdier?
Den danske forfatteren Emma Holten har gjennom boken Underskudd utfordret måten vi tenker om økonomi, arbeid og omsorg på. Hun peker på at det som kan måles, prises og omsettes lett får en tydelig plass i økonomien, mens det som er vanskeligere å måle, lettere blir usynlig.
Bruttonasjonalproduktet forteller oss mye om den økonomiske aktiviteten i samfunnet. Men det forteller langt mindre om alt det som må være på plass for at denne aktiviteten skal kunne skje. Tillit, trygghet, tilhørighet og omsorg lar seg vanskelig fange fullt ut i et økonomisk regnskap. Likevel er de grunnleggende for at mennesker skal kunne utvikle seg, arbeide og bidra.
Pårørende skaper verdi
Dette blir særlig tydelig når vi ser på pårørendes innsats. Pårørende følger til behandling, organiserer hverdager, gir praktisk hjelp, skaper trygghet, koordinerer tjenester og stiller opp når andre trenger dem. Mye av denne innsatsen er ulønnet og blir derfor i liten grad synlig i de økonomiske målene vi vanligvis bruker.
Men virkningen av den er høyst reell. Omsorgen kan gjøre at et barn får trygghet nok til å lære, at en person med sykdom klarer hverdagen bedre, at en eldre kan bo hjemme lenger, at en partner kan gå på jobb, eller at helse- og omsorgstjenestene får nødvendig støtte rundt den som trenger hjelp.
Pårørende skaper derfor verdi på flere nivåer samtidig. De skaper menneskelig verdi gjennom trygghet, tilhørighet og omsorg. Men innsatsen deres bidrar også til økonomisk verdiskaping fordi den gjør det mulig for mennesker å arbeide, produsere, lære og delta i samfunnet.
Verdien blir tydelig når omsorgen mangler
Ingen av oss kommer til arbeidslivet uten først å ha vært avhengige av andres omsorg. Vi lærer fordi noen lærer oss. Vi våger fordi noen har gitt oss trygghet. Vi kommer oss gjennom sykdom, kriser og motgang fordi noen står sammen med oss.
Likevel er det ofte først når omsorgen svikter at vi begynner å se verdien av den. Da ser vi sykefraværet, behovet for flere tjenester, mennesker som går ned i stilling, ansatte som faller ut av arbeidslivet og pårørende som selv blir utslitte eller syke.
Vi kjenner godt prisen på reparasjon. Langt sjeldnere snakker vi om verdien av det som gjør at reparasjon ikke blir nødvendig. Det kan være familien som får hverdagen til å gå rundt, hjemmetjenesten som kommer når den skal, naboen som avlaster, eller lederen som ser en medarbeider i en krevende livssituasjon og finner en løsning før belastningen blir for stor.
Når dette fungerer, blir det lett usynlig.
Omsorg og arbeidsliv henger sammen
I årene framover vil stadig flere arbeidstakere kombinere jobb med ansvar for foreldre, partner, barn eller andre nærstående. Det gjør omsorg til mer enn et privat spørsmål. Det er også et arbeidslivsspørsmål.
Dersom vi trenger at flere står lenger i arbeid, må vi samtidig gjøre det mulig å håndtere livet som skjer utenfor arbeidsplassen. Det betyr ikke at arbeidsgivere skal overta ansvaret for den enkeltes privatliv. Men arbeidslivet kan være med på å skape rammer som gjør at mennesker kan stå i krevende perioder uten å falle ut.
På samme måte må tjenestene se pårørende som viktige samarbeidspartnere, uten å behandle dem som en ubegrenset ressurs.
Hva skal vi regne som verdi?
Når omsorg først og fremst forstås som en kostnad, blir spørsmålet hvem som skal betale. Når omsorg forstås som en forutsetning for verdiskaping, blir spørsmålet et annet: Hvordan kan vi ta vare på den?
Vi kommer alltid til å trenge gode budsjetter, kloke prioriteringer og ansvarlig ressursbruk. Men dersom vi skal ta gode beslutninger, må vi også forstå hva som ligger bak tallene.
For hva koster det når omsorgen ikke strekker til? Hva koster det når en arbeidstaker må forlate arbeidslivet fordi omsorgsansvaret blir for stort? Hva koster det når pårørende selv blir syke? Og hva er verdien av at mennesker får den støtten de trenger til å fortsette å leve, arbeide og bidra?
På Pårørendedagen 22. september bør vi derfor gjøre mer enn å takke dem som stiller opp. Vi bør også anerkjenne hvilken verdi de skaper.
Pårørendes omsorg blir ikke nødvendigvis synlig i bruttonasjonalproduktet. Men den bidrar til at mennesker kan lære, arbeide, produsere og delta – og dermed til den økonomiske verdiskapingen vi faktisk måler.
Det som ikke telles, er ikke uten verdi. Noen ganger er det selve forutsetningen for det vi teller.
